De
første forsøkene: 1800-tallet og pionerene
innen dampskipsfart
De første forsøkene på å etablere regelmessige fergeforbindelser mellom Tyskland og England ble gjort allerede på 1800-tallet. Den første offisielle fergeruten ble etablert 28. august 1841 av Hanseatic Steamship Company, som sendte dampskipet Hamburg på ruten Hamburg-Hull. Denne forbindelsen markerte begynnelsen på regulær skipstrafikk mellom datidens to fremvoksende økonomiske nasjoner. Forventningene om først og fremst å frakte forretningsreisende og gods mellom de to landene ble imidlertid ikke innfridd, og rederiet måtte gå konkurs i 1852.
Bremen kom på banen nesten samtidig. Allerede i 1843 startet den bremske kjøpmannen Eduard Ichon en fergerute mellom Bremen og Amsterdam. Noen år senere, i 1845, ble det etablert en rute mellom Bremen og Hull med dampskipene Horsa og Hengist. Også dette prosjektet mislyktes imidlertid, og dampskipsselskapet måtte selge skipene sine til England i 1849.
Nordtyske Lloyd: begynnelsen på en vellykket æra
Til tross for de tidlige fiaskoene med å etablere regelmessige fergeforbindelser mellom Tyskland og England, ble veien banet for senere rederier. Et av de viktigste rederiene som til slutt fikk sitt gjennombrudd, var Nordtyske Lloyd, som ble grunnlagt i Bremen i 1857. I løpet av de første årene bygget Nordtyske Lloyd flere moderne dampskip for passasjer- og godstransport mellom Tyskland og England.
Et av de første skipene var "Adler", som foretok sin jomfrutur fra Nordenham til London den 28. oktober 1857. "Adler" var det første havgående skipet fra Nordtyske Lloyd som startet en regulær passasjerrute mellom Weser-regionen og England. Etter dette fulgte andre dampskip som Möwe, Falke, Condor, Schwalbe og Schwan. Disse skipene fraktet ikke bare passasjerer, men også husdyr og andre varer.
Nordtyske Lloyds England-forbindelse var en suksess helt frem til 1880-årene. Dampskipene fraktet regelmessig passasjerer i to klasser og gods mellom havnene Bremen, Nordenham, Hull og London. Passasjermengden økte først og fremst på grunn av den økende utvandringen til Amerika, ettersom mange emigranter reiste til USA via England.
Argo-rederiet og det økende konkurransepresset
Nordtyske Lloyds Englandsfart ble i 1897 overtatt av Argo-rederiet, som også hadde base i Bremen. Argo-rederiet satset på mer moderne skip og fortsatte å utvide rutenettet sitt. I tillegg til forbindelsene mellom Bremen og Hull og Bremen og London ble det også etablert overfarter til Skottland, særlig til Leith/Edinburgh. Rederiet la stor vekt på komfort og service for passasjerene, særlig for det økende antallet emigranter og forretningsfolk.
Argo-rederiets dampskip, som Albatros, Falke, Reiher, Adler og Schwan, kunne frakte både gods og passasjerer. Den økende konkurransen mellom rederiene førte imidlertid til at Norddeutscher Lloyd overtok Argo-rederiet i 1925 og integrerte Englandstrafikken i sitt europeiske linjenettverk. Til tross for sammenslåingen forble Englandstrafikken en viktig del av rederiets virksomhet, og skipene fortsatte å seile ukentlig mellom Bremen, Hamburg og England.
Mellomkrigstiden og økende
konkurranse
Mellomkrigstiden var preget av intens konkurranse mellom rederiene. Økonomiske vanskeligheter tvang rederiene til å reorganisere linjene sine på 1930-tallet. Likevel fortsatte forbindelsene mellom Tyskland og England å eksistere, og skipene til Roland Line og Nordtyske Lloyd fortsatte å spille en viktig rolle.
En viktig milepæl i fergeforbindelsenes historie var innføringen av roll-on/roll-off-trafikken, som først og fremst var beregnet på transport av kjøretøy og varer. Fra 1963 satte rederiet Argo inn moderne ro-ro-skip mellom Tyskland og England, noe som forenklet og fremskyndet godstransporten betraktelig. Disse skipene var imidlertid først og fremst beregnet på godstransport, mens passasjertransporten kom stadig mer i bakgrunnen.
Innføring av passasjerferger: PRINS HAMLET og den moderne æra
Et nytt kapittel i fergetrafikken mellom Tyskland og England begynte med innføringen av moderne passasjerferger på 1960-tallet. Den 31. mai 1969 seilte fergen Prins Hamlet fra Hamburg til Harwich. Fergen, som ble drevet av det danske rederiet DFDS Seaways, hadde plass til 1032 passasjerer og 315 kjøretøy og ga reisende en direkte forbindelse mellom Nord-Tyskland og Sørøst-England.
Prins Hamlet var en del av den såkalte Prinzenlinie, et varemerke som DFDS opererte flere ferger under mellom Tyskland og Storbritannia. Introduksjonen av disse fergene var til å begynne med en suksess, særlig blant britisk militært personell og tyske feriereisende som brukte fergene til korte turer eller til å transportere bilene sine.
Til tross for den første suksessen gikk passasjertallene ned på 1980-tallet. Med inntoget av lavprisflyselskaper og utbyggingen av Eurotunnelen ble fergene stadig mindre attraktive. I tillegg gjorde avskaffelsen av taxfree-avgiften om bord fergetrafikken mindre lønnsom. Selv om DFDS satte inn flere ferger, som Duchess of Scandinavia, på ruten Hamburg-Harwich på 1990-tallet, klarte man ikke å stanse nedgangen i fergetrafikken.
Slutten på en epoke: Fergetrafikken innstilles
Det siste forsøket på å opprettholde fergeforbindelsen mellom Tyskland og England ble gjort i 2002, da ruten ble flyttet fra Hamburg til Cuxhaven. Hensikten var å forkorte reisetiden på Elben og gjøre ruten mer økonomisk. Men heller ikke dette grepet kunne redde fergeruten. Den 6. november 2005 forlot Duchess of Scandinavia Cuxhaven for siste gang, og dermed var det slutt på de direkte fergeforbindelsene mellom Tyskland og Storbritannia.
Nedleggelsen av ruten skyldtes flere faktorer: Økende konkurranse fra lavprisflyselskaper, åpningen av Eurotunnelen, bortfall av taxfree-salget og fallende passasjertall gjorde driften uøkonomisk. I tillegg ble andre fergeforbindelser fra Belgia og Nederland foretrukket, noe som muliggjorde kortere reisetid til England.
Nostalgiske
minner
fra en svunnen tid
Historien om fergeforbindelsene mellom Tyskland og England er en historie om endring. Det som begynte som en innovativ måte å reise på, utviklet seg til å bli en viktig forbindelse mellom de to nasjonene. Men med endringene i transportinfrastrukturen og fremveksten av flytrafikken ble fergene mindre viktige.
I dag går det ikke lenger noen direkte passasjerferger mellom Tyskland og England. Det siste forsøket på å opprettholde denne forbindelsen mislyktes i 2005, og med tanke på de endrede økonomiske forholdene er det ikke i sikte å gjenoppta forbindelsen. Likevel lever minnet om fergene videre - som et symbol på en svunnen tid da det fortsatt var et eventyr å reise over Nordsjøen.